Del denne artikkelen
.svg){kind=small}
Den nye førerhundskolen som bygges på Ås demonstrerer at det ikke bare er de store pilotprosjektene som kan få til ombruk av byggevarer. De 12 ombruksvinduene som nå er ferdig montert i bygget markerer et ikke ubetydelig skritt for byggebransjen.
– Jeg synes at Blindeforbunet var modige som gav oss tilliten til å jobbe frem en passende ombruksløsning for førerhundskolen. Dette er et fantastisk eksempel på hvordan det å tørre å gå litt utenfor komfortsonen i bestillingen av prosjektet kan føre til en betydelig forskjell, sier Aases bærekraftsrådgiver Julie Lyslo Skullestad.
–12 vinduer er ikke all verden i seg selv, men det faktum at vi har fått det til i et prosjekt med så mange spesielle forhold og ikke minst en heftig fremdrift, det viser at alle kan få til ombruk. Det holder ikke at kun pilotprosjektene gjør tiltak for å redusere sin klimabelastning. Vi må heve innsatsen i absolutt alle prosjekter, også de mindre prosjektene. Vi kan ikke vente lenger, vi må bare gjøre det vi kan alle sammen. Hvis ikke kan vi bare glemme å snu byggebransjen raskt nok.
Ambisiøst prosjekt med mange spesielle hensyn
Blindeforbundet ønsket seg en klimavennlig førerhundskole. Med hovedkonstruksjon i tre lå prosjektet i utgangspunktet an til et lavt klimafotavtrykk. Dermed ble ombruk et naturlig neste steg for å redusere klimabelastningen ytterligere. Da Aase foreslo å kjøpe inn ombruksmaterialer var Blindeforbundet fremoverlente nok til å gi det en sjanse. I samarbeid med Fabel arkitekter og Resirqel startet vi derfor arbeidet med å undersøke hva slags ombruksmaterialer vi kunne klare å få tak i, og hva som kunne fungere både arkitektonisk og teknisk.
– Det er jo mange spesielle hensyn å ta når man bygger en førerhundskole, forteller Prosjektleder Elise Geirdal Strandos.
- For eksempel må det påregnes ekstra stor slitasje i store deler av bygget og i luftegårdene. I tillegg kreves det dampvask og grundig renhold i avdelingene. Vi måtte derfor begrense bruken av ombruksvinduer til de arealene som kun krever normalt renhold og bruk, som i korridorer og i servicehundenes treningsrom. Ikke minst måtte det passe inn i fremdriftsplanen og budsjettet. Vi fikk også god hjelp av Resirqel, som kom med forslag til aktuelle ombruksmaterialer som de hadde på lager eller som potensielt kunne bli tilgjengelig fra andre prosjekter.
Samme vinduer som i KA13
Resultatet er altså at førerhundskolen har fått installert den samme typen ombruksvinduer som i Norges mest ambisiøse ombruksprosjekt, Kristian Augusts gate 13. Vinduene ble først installert i Kværnerbyen, men viste seg å være en feilbestilling og måtte demonteres etter kort tid. Derfor er vinduene i topp stand, men de ville jo blitt kastet hvis det ikke hadde vært for at noen ville bruke dem.
– Glass er energikrevende å produsere, og trelags-vinduer utgjør derfor en betydelig andel av klimafotavtrykket fra klimaskallet i et bygg. Å ombruke vinduer er derfor effektivt for å redusere et byggs klimabelastning, forteller Julie.
Klimabesparelser, kostnader og fremdrift – et eksempel til inspirasjon
Vi prøvde også å få til bruk av kapp og restetrevirke til trekledningen, og bygget ble tegnet med en fleksibel fasadekledning som var tilpasset bruk av kapp i ulike lengder og nyanser. Med alle de spesielle forholdene i prosjektet ble det imidlertid vanskelig å få til. Det var kombinasjonen av tid, uforutsette hendelser, usikkerhet, tekniske krav og timing som gjorde det for krevende i prosjektet, legger Elise til.
- Vi ønsket virkelig å få til ombruk av fasadekledning også, men denne gangen gikk det ikke, sier Julie.
– Vi måtte veie klimabesparelse mot kostnader og fremdrift, og da fant vi ut at ombruksløsningen for trekledning ble uhensiktsmessig i dette prosjektet. Vi er likevel veldig fornøyde med å ha fått til ombruksvinduene. Blindeforbundet kan virkelig være stolte over dette prosjektet! Nå håper vi at dette eksempelet kan bidra til å senke terskelen litt for andre, og inspirere flere til å tenke ombruk i sine prosjekter.
